Kompost er generelt sett på som en måte å påføre næringsstoffer på jorda. Imidlertid er Johnson-Su komposteringsmetodens hovedmål å fremme veksten av gunstige mikroorganismer som forbedrer jordhelsen og plantenes vekst. 

En Johnson-Su bioreaktor består av en kompostbinge fylt med organiske materialer, som plasseres på en pall og dekkes med et pustende stoff. Bioreaktoren har et rørsystem som sirkulerer luft gjennom komposten, slik at den forblir aerob og ikke trenger å vendes. Bioreaktoren produserer en biologisk forbedret kompost ved å skape et miljø der gunstige jordmikroorganismer, spesielt sopp, kan trives og formere seg. 

Sluttproduktet av komposten har konsistens som leire når det er modent. Det kan påføres som ekstrakt, blandes som en oppslemming (slurry) for å inokulere frø, eller påføres direkte som jordforbedring. Når denne biologiske levende komposten påføres jorda, inokulerer mikroorganismene jorda og arbeider med voksende planter for å forbedre jordhelse og plantehelse. Denne komposten kan brukes til å gjenopprette biologisk funksjonalitet til jord fra små til store landbruksnæringer. 

Dimensjoner og begrunnelse

Komposteringsmetoden bruker en  aerob prosess, det vil si at målet er å ha god tillgang på oksygen i hele kompostmassen under hele komposteringstiden. Dette sammen med den lange komposteringstiden (inntil ett år) sikrer en god nedbrytning av materialene og en oppformering av gunstige mikroorganismer. 

Kompostbingen vi bruker er rund og har en diameter på 70 cm og en høyde på 90cm. Dette resulterer i en volum på ca 400 liter. I tillegg til dette er det en luftkanal i mitten av kompostmassen på 10 cm. Målet er å sikre tillgang på luft til biomassen som skal komposteres under kompostprosessen, uten at biomassen tørker ut for fort. Nøkkelen till dette i den metode vi følger, er at det ikke er mer enn 30cm mellom fri luft i kompostbingen. Diameteren på 70 cm og luftkanalen i mitten på 10 cm sikkrer dette (70-10=60, 60/2 = 30). Denne prinsippen sammen med sammensettningen av materialene som skal komposteres, er det viktigste, og så lenge dette overholdes så er det fritt å konstruere en binge på en annen måte enn den som er beskrevet i dette heftet.

Dette trenger du

Materialer:

• 8 planker som er 72,5 cm lang

• 4 planker som er 90 cm lang

• Hønsenetting: ca. 220 cm lang, 90 cm høy

• En europall

• Plastrør: minst 1,2 m høy

Verktøy:

• Sag

• Elektrisk drill

• Hullborr med diameter på 10 cm

• Skruer

• Måleband

• Metalltråd

• Avbiter

Materialer og fuktighet 

Når man skal kompostere biomasse er det en del ting som er viktige å tenke på. I vår metode legger vi vekt på følgende:

C/N-forhold 

Hvor mye karbon er det i materialene i forhold til nitrogen? De aller fleste nedbrytere forbrenner karbohydrater med luft for sine energi behov, og er avhengig av nitrogen for å bygge proteiner i kroppene sine. For mye karbon vill resultere i en veldig lang kompostprosess, og for mye nitrogen vil som regel resultere i tap av næringsstoffer og dårlig lukt. 

Strukturen på materialere som skal komposteres

Hvor store biter er det som skal komposteres?  Feks treflis og sagflis er samme grunnmateriale men vill bete seg veldig forskjellig i en kompostbinge. Treflisen gir struktur og sikkrer god lufting, men om det er for mye vill nedbrytingen ta lang tid (flere år) og det er også risiko for at komposten tørker ut for fort. Sagflis å andre siden kan være brukbar for å øke karbon, men kan pakke seg sammen og gjøre komposten anaerob. Samme volum av sagflis som treflis vil også tilsvare en større mengde, da det er mer luft mellom treflisen.

Fukt

Hvor fuktig er massen? Virker den tørr? Klissvåt? Hvor mye veske kan vi forvente att materialene vi tilfører vill gi fra seg? En tommelregel som ofte brukes er om kan klemme ut "2 dråper" ur kompostmassen så er den passe fuktig. En annen regel man kan bruke er om kompostmassen etterlater vann på handen etter att man har klemt sammen en klump kompost i hånden.

Temperatur

 Hvor varm blir komposten i starten av kompostperioden (den første uken?). Synker temperaturen langsomt eller raskt etter dette? Kan vi holde komposten ved en stabil temperatur og frostfri under hele komposteringsperioden?  Den første delen av komposteringsprosessen kalles for den termofile fasen. Nå forbrennes å brukes lett tillgjengligt karbon og næringsstoffer. Hvis temperaturen blir veldig høy, over 70 C, var det sannsynligvis for mye materialer med lavt C/N forhold. Stiger ikke temperaturen mye over 30 C så var materialet kanske for bløtt eller for tørrt, eller så var det for mye materialer med høyt C/N forhold. Bruk sansene, lukt å kjenn på komposten. Lukter den vondt så er det ett tegn på anaerobe forhold og forråtnelse, lukt av ammoniak betyr att nitrogen går tapt som gass. Kjennes komposten tørr eller klissvåt ut? Ta notater. En god kompostering holder en temperatur på 50-60 C under noen dager for så å langsomt gå ned mot temperaturen i sinne omgivelser. Att følge temperaturen (å skrive en logg) under første fase av komposteringen (de første 2 ukene) er en god måte å få erfaring med bruk av ulike materialer, i forhold til C/N forhold og overflate/struktur. 

Dette trenger du

• Grønt: 4-6 bøtter med gressklipp, fersk høy, (talle), gammel husdyrmøkk

• Brunt: 12-14 bøtter med løv, treflis, (talle), strå, (mislykket kompost)

• Høy nitrogen: 1-2 bøtter med lupiner (belgvekter), bokashi, matavfall,  fersk husdyrmøkk

• Spesielle ingredienser: ferdig kompost, biokull, leire

Inokulering 

Etter at temperaturen i komposten gått ned under 30celsius så tilseter vi kompostmark og skogsmull på toppen og vanner over med en kanne vann (ca 10l) for å tilsette nedbrytere og organismer som eventuellt blitt drept under varmefasen. Disse er ofte organismer som har en mer nisjet rolle i nedbrytningsøkosystemet, og kan bryte ned og omdanne mer komplekse molekyler (feks sopp som bryter ned lignin). Komposten går nå in i sin modningsfase.

Vedlikeholde

Komposten skal helst stå uforstyrret i 12 måneder, ved jevn fuktighet og temperatur. Her må man tillføre vann og prøve å stabilisere temperaturen. Hvor mye vann og hvor ofte man må vanne er avhengig av hvor komposten står. En binge som står i sol og vind vill tørke ut fortere enn en som står i mørkret i en møkkakjeller. Her må man bli kjent med sin egen kontekst, bruk sansens for å vurdere når man må vanne. 

Behov for isolering?

Oppfinneren av Johnson-Su metoden mener at komposten kan ta inntil 12 måneder før den har høy mangfold av mikroliv.  Dette krever at omdanningsprosessen ikke stopper opp i vinterhalvåret når temperaturen stuper til under null grader.  

For å holde de mikrobielle prosessene i gang i vinterhalvåret, bør kompostbingen isoleres og evt. holdes varmt med eksterne innsatsfaktorer. En verksted eller kjeller er brukbar, eller en innbygd kompostkammer i ett drivhus. Man kan også prøve med isoleringsplater eller høyballer.

Kompost som fryser vil komme til liv igjen, og materialene vil omdannes til en brukbar kompost, men sammensetting av mikrobiologisk mangfold i komposten vil sannsynligvis være lavere.